Skrevet: 15.10.2012 00:14 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Jeg har lenge hatt lyst til dele min historie n, men har aldri helt turt. Redd for hva folk vil tro, og redd for hva folk vil si. Men jeg skal poste det, og det gjr jeg for min egen del, fordi jeg vil f ut det som enda er en ''hemmelighet'' for mange. Kanskje er det noen som leser dette innlegget, som har opplevd det samme? Eller kanskje er det noen som har opplevd lignende..? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg ikke kommer til angre fordi jeg har publisert det. Dette er MIN historie, og jeg har valgt dele den med dere. Kan godt hende noen snakker dritt etterp, kan vel egentlig ikke forvente noe annet. Men jeg hper at de som har opplevd lignende, kanskje leser dette, og tar kontakt med meg, eller kanskje deler sin histore? Jeg nsker vrtfall at de som har opplevd noe slikt, ikke holder det inni seg, alene. Fortell det til noen!

Da jeg var ei lita jente p kun en alder av fire-fem r, begynte ''farfaren'' min misbruke meg seksuelt. Hver gang jeg var p besk hos farmor og ''farfar'' alene, gjorde han ekle ting med meg. Ting jeg ikke kunne forst hvorfor han gjorde. Dette pgikk omtrent hver eneste gang jeg var p besk hos farmor og ''farfar'', det skjedde i stillhet bak en lukket dr, slik at ingen fikk vite. farmor noen ting om det, ingenting. Det var det heller ingen andre i familien som gjorde. Dette var noe jeg holdt for meg selv, fordi jeg skammet meg. Jeg viste ikke om dette var rett eller galt da jeg var s liten.

Ettersom tiden gikk, begynte jeg skylde p ''farfars'' medisiner. Han var veldig syk, gikk dermed p mye medisiner. Derfor tvingte jeg meg selv til tro at dette var rsaken til at han gjorde dette. Jeg vil helst ikke g innp hva han gjorde med meg, av forskjellige rsaker. Han fortsatte misbruke meg til jeg var en elve r gammel, det var frst da jeg virkelig sa fra til han, at dette ville jeg ikke mer, dette var galt! Jeg truet med fortelle det til familien om han fortsatte, og da stoppet han. Grunnen til at jeg ikke hadde truet med dette tidligere, var fordi han hadde sagt til meg at familien kom til bli sur p meg om jeg fortalte det, og han kom til havne i fengsel, og det ville ikke jeg. Jeg var redd for at farmor kom til bli alene.

Selvom han stoppet misbruke meg, sa jeg aldri fra til noen om det. Bde han og jeg holdt tett om det og latet som ingenting i familieselskap og andre sammenkomster. Det var ingen som hadde enanelse om at dette hadde skjedd i det hele tatt. Jeg selv hadde fortrengt det. Jeg flte meg s annerledes enn de andre, jeg flte meg p en mte litt revet opp innenfra.

Da jeg ble fjorten, fikk jeg meg en kjreste som betydde utrolig mye for meg, jeg stolte p han, nr det kom til det fortelle han hva som hadde skjedd, s jeg gjorde det. Han tok det p den beste mten som det gikk an ta det p. Og jeg flte en stor trygghet nr jeg var med han. Men det at jeg fortalte han dette, betydde at jeg mtte pne tankene mine om det som hadde skjedd igjen, og rive opp smertene. Jeg ble utrolig srbar, og gikk hele tiden med et stort sinne i meg, s den minste lille ting kunne trigge sinnet og srbarheten min fram, derfor gikk det mye utover det som da var kjresten min, altfor mye. Jeg hadde et stort behov for tilbringe tid med han som fikk meg til fle trygghet, dette resulterte til mye krangling og grting, i og med at jeg hadde s mye sinne og srbarhet i meg. Han ville at jeg skulle fortelle det til noen, men jeg nekta. Dette var utrolig flaut for meg, og jeg ville ikke at noen som helst andre skulle vite om det. Jeg var kjemperedd for hvilke forandringer det kom til bli om jeg fortalte det til mamma og pappa.

Etter et og et halvt r med krangling og tull, gjorde han det slutt med meg, og det var nok for det beste, og n idag kan jeg si at det var en utrolig bra avgjrelse av han og ta, om han ikke hadde tatt den avgjrelsen, hadde ikke jeg vrt der jeg er i dag. Men de tre-fire mndene etter det ble slutt var jeg helt fra meg. Det kokte av sinne inne i meg, og jeg s p livet som veldig mrkt. Jeg trodde ikke at det var noen vei ute av denne depresjonen, jeg hadde falt s hardt, at jeg ikke klarte reise meg alene. Det var en utrolig tung tid, men det viste seg at det faktisk var en utvei fra dette..Etter en lang tenketid med mye depresjon og sinne, reiste jeg meg s hyt som jeg klarte, og fortalte det til noen venner av meg. Det fltes veldig godt, og hjalp en hel del. Jeg var stolt over at jeg hadde klart fortelle det til mine nermeste venner, men det fltes enda ikke helt bra. Jeg tenkte mye p fortelle det til mamma og pappa, men det tok en stund fr jeg klarte ta det skrittet. Jeg var s utrolig redd for ikke bli trodd p, og for rive familien vekk fra hverandre. Mest av alt var jeg redd for sre farmora mi, for det viste jeg at kom til bli utrolig vanskelig for henne takle. Men jeg syntes ogs at hun fortjente vite sannheten, fordi jeg var og er s utrolig glad i henne.

Jeg tok endelig det nest siste steget, og fortalte det til mamma, hun tok det som de fleste gode mdre ville gjort, og trodde p meg, og sttta meg 110% noe som hjalp meg veldig. Hun fortalte det videre til pappa med lov av meg, og begge fikk fortelle det til resten av familien, nr jeg sa det var greit. Det fltes utrolig godt at familien viste dette, men ogs ganske skummelt, og trist. Jeg husker enda den frste familiebursdagen uten ''farfar'' Jeg kunne se at alle prvde s godt de kunne, ikke vise noe. Dette var bde tungt og vanskelig for meg og se.

N er saken er anmeldt, og han vil forhpentligvis havne der han hrer hjemme.Jeg har det utrolig bra n, og sliter ikke lenger med sinne og srbarheten. Jeg har ftt meg en utrolig herlig kjreste som sttter meg, og elsker meg. Jeg har blitt kjent med mange herlige mennesker, som legger smil om munnen min nr jeg har vanskelig for holde hodet oppe.

Om du har opplevd lignende, s reis deg. Strekk deg s langt du orker, og enda litt lenger. Det er altfor tft bre p dette alene. Det er utrolig viktig at du forteller det til noen. Slike situasjoner kan delegge mye for en person, og man kommer til slite, ha det utrolig vanskelig om man skal holde p dette alene.

Tilslutt vil jeg bare si tusen takk om du tok deg tid til lese alt dette. Det betyr mye for meg om du gjorde. Det er bare ta kontakt p mail om du har en historie dele med meg, jeg ville satt utrolig stor prisp om noen hadde gjort det♥

Jeg vil ogs si tusentakk til alle mine herlige nydelige venner som viste og ikke viste, som har vrt der for meg, og forsttt. Dere betyr utrolig mye for meg, og jeg kunne ikke klart meg uten noen av dere♥

Den strste takken gr til familien min, som har vrt der, og passet p. Kunne ikke nsket meg en bedre familie.






27 kommentarer p "DETTE ER MIN HISTORIE.."




Kommentarer

lene nypen

<333

15.10.2012, kl.00:20 URL:
aina

<3 du e s tff du snuppa

15.10.2012, kl.00:23 URL:
momen

stolt av d Cecilia at du klart fortell det! har har for d, og sto p videre! <3

15.10.2012, kl.00:25 URL:
Neima

du e sterk Ceci!<333

15.10.2012, kl.00:40 URL:
Sara

S fantastisk modig av deg.

15.10.2012, kl.00:42 URL:
marie wits

tff historie, men en enda tffere person som klare fortell det. st p cecilia :)

15.10.2012, kl.00:47 URL:

helt utrolig.. vet ikke kjenne d direkte cecilia, men fyfaen kor stolt e over d! har s utrolig stor respekt til menneska som d som str fram, for sin egen skyld og for hjelp andre i samme situasjon. du e helt fantastisk og e virkelig lei m for at det her har skjedd med d, men samtidig glad for at du har det bedre/ bra no. st p videre <3

15.10.2012, kl.00:50 URL: http://www.amandamarkovic.blogg.no

<3 <3

15.10.2012, kl.00:50 URL:
lisa marie

stolt over d, cecilia <3333

15.10.2012, kl.04:24 URL:
Andrea Jakobsen

Du e utrolig sterk Cecilia - st p jenta mi <3

15.10.2012, kl.06:45 URL:
Henriette....

Utrolig tft gjort og dele detta med heile verden, du br vre stolt ! Vi har krangla en del, men i skjnne godt korr vanskeli detta mtte vr sjl om i og du ikje e riktig bestevenna og i kjenne d ikje akuratt s godt. St p, du e ei utrolig tff og sterk og pen jente ! Klem

15.10.2012, kl.07:08 URL:
renate bye

Du e sterk Cecilia, St p videre! har trua p d og veit at du klare alt hvis du vil <3

15.10.2012, kl.09:15 URL:
Roberto calimares

Dette er bare lgn of fanteri, liker ikke denne siden, den er n p boikott listen min...

15.10.2012, kl.11:09 URL:
Marie

Du er en sterk person! ST P!:)

15.10.2012, kl.16:18 URL:
KRISTIN TINMANNSVIK

nei men cecilia daa ! :(

Du e sterk, og det m du ta med d videre!

E her for d anytime, glad i d! <3

15.10.2012, kl.16:43 URL:
June Hvik

<3

15.10.2012, kl.16:59 URL:

<3

15.10.2012, kl.17:57 URL: http://www.kakkling.blogg.no
Carina

utrolig bra og sterkt skrevet!. Du er en sterk person, st p!<3

15.10.2012, kl.18:01 URL:
susanne

h cecilia,utrolig tft av d skriv det! du e en veldig sterk person, fined<3<3

15.10.2012, kl.19:07 URL:
Maja

du e s tff modig, cecilia! st p!!!

15.10.2012, kl.23:49 URL:
Janne

St p Cecilia!! Du e jammen knall tff!!

21.10.2012, kl.22:50 URL:

blogg mer da!

05.11.2012, kl.02:20 URL:

Du m vre en sterk person!

25.11.2012, kl.00:31 URL: http://www.iliuc.blogg.no

wow, modig gjort! du er steeerk!

27.11.2012, kl.10:20 URL: http://livinmylife.blogg.no

Helt hjertertt lese! Jeg synes du er utrolig sterk og modig som str frem med en s alvorlig sak!! Jeg Sender deg de aller beste nsker, og er kjempe glad du har s mange flotte folk rundt deg som sttter deg.

Masse lykke til i livet, du sterke modige jente!

Du blir n s langt du vil, men den styrken du har!

27.11.2012, kl.14:01 URL: http://multi2ne.blogg.no

Multi2ne: Tusen takk, betyr mye for meg hre det, det er akkuratt snne kommentarer som dette som styrker meg mer <3

27.11.2012, kl.15:56 URL: http://ceciliasoerli.blogg.no/
Rigmor

Tffe Cecilia!!! Bra at du sa fra. Ingen har lov til gjre slikt mot barn. Det er helt uakseptabelt, og det finnes ingen unnskyldning. St p!

02.01.2013, kl.20:34 URL:

Legg igjen en hilsen



Navn:


Mail:


Bloggadresse:


Din kommentar:


hits